Kunstig intelligens i norske bedrifter: mange tar den i bruk, men få høster gevinsten

Kunstig intelligens har for alvor gjort sitt inntog i norsk næringsliv. Stadig flere virksomheter tar teknologien i bruk, og forventningene til hva den kan bidra med er store. Likevel viser en fersk undersøkelse at det er stor forskjell mellom å ta i bruk kunstig intelligens og faktisk å hente ut de gevinstene som teknologien lover å gi.

Over halvparten har tatt teknologien i bruk

En undersøkelse gjennomført av Norstat i februar 2026 kaster lys over situasjonen. Studien omfattet 623 beslutningstakere fra mellomstore og store virksomheter i Norge, Sverige og Finland, og ble publisert den 28. april 2026. Resultatene gir et godt bilde av hvor langt næringslivet faktisk har kommet.

Ifølge undersøkelsen har over halvparten av norske virksomheter allerede tatt i bruk kunstig intelligens. Norge utmerker seg også på andre måter, ettersom 35 prosent av virksomhetene oppgir at de har egenutviklede løsninger basert på kunstig intelligens. Det er den høyeste andelen i hele Norden.

Norske virksomheter ligger dessuten på topp i Norden når det gjelder bruk av verktøyet Copilot. Disse tallene viser at norsk næringsliv på mange måter er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi, og at viljen til å utforske mulighetene i kunstig intelligens er stor blant landets bedrifter.

Effektivisering er hovedmotivet

Når det gjelder hvorfor bedriftene satser på kunstig intelligens, peker svarene i en tydelig retning. Hele 7 av 10 virksomheter oppgir at hovedformålet er effektivisering og økt produktivitet. Ønsket om å gjøre eksisterende oppgaver raskere og billigere står altså helt sentralt i de fleste bedrifters vurderinger.

Til sammenligning er det langt færre som ser på teknologien som et middel til å styrke konkurransekraften. Kun 17 prosent oppgir dette som hovedmotiv, mens 3 av 10 lar seg drive av ambisjoner om innovasjon. Dette antyder at mange fortsatt bruker kunstig intelligens defensivt, snarere enn som en reell kilde til nyskaping.

Bekymringer rundt sikkerhet og personvern

Samtidig som teknologien tas i bruk, følger det med en rekke bekymringer. Så mange som 2 av 3 virksomheter uttrykker uro knyttet til sikkerhet, og 60 prosent er bekymret for personvernet. Disse tallene viser at innføringen av kunstig intelligens ikke skjer uten forbehold blant norske beslutningstakere.

Et annet funn som vekker oppsikt, er at 2 av 3 virksomheter ikke føler seg klare for EUs kommende regelverk for kunstig intelligens. I tillegg er det bare 15 prosent som benytter eksterne partnere for å sikre løsningene sine, noe som kan gjøre mange bedrifter mer sårbare enn de selv er klar over.

Gevinstene uteblir for mange

Til tross for de store investeringene, opplever mange norske virksomheter at gevinstene lar vente på seg. Årsaken ligger ofte i at teknologien ikke er godt nok forankret i kjernevirksomheten. Kunstig intelligens blir dermed et tillegg til eksisterende arbeidsmåter, snarere enn en integrert del av hvordan bedriften faktisk drives.

Andreas Almquist, som leder arbeidet med KI-strategi i Tieto Tech Consulting, peker på nettopp dette. Ifølge ham gir det en kostnad, og ikke en konkurransefordel, dersom man bare legger kunstig intelligens oppå gamle måter å jobbe på. Han advarer også om at gapet ned til dem som venter vokser raskere enn de fleste forstår.

Nye trender preger 2026

Bildet inngår i en større utvikling som preger teknologiåret 2026. Ifølge Digital Norway kan året oppsummeres i tre hovedspor, nemlig kunstig intelligens, geopolitikk og konkurransekraft, samt sikkerhet, regulering og sporbarhet. Disse temaene henger tett sammen og påvirker hverandre gjensidig på mange måter.

Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, understreker at teknologien i seg selv ikke er nok. Etter hennes syn gir kunstig intelligens først effekt når den bygges inn i selve arbeidsflyten og prioriteringene. Samtidig satser den norske regjeringen 750 millioner kroner på kvanteteknologi for å bygge en nasjonal infrastruktur.

Alt i alt tegner det seg et sammensatt bilde av kunstig intelligens i norsk næringsliv. På den ene siden er nordmenn tidlig ute og nysgjerrige på ny teknologi. På den andre siden gjenstår mye arbeid før investeringene virkelig gir resultater. Nøkkelen ligger, ifølge ekspertene, i å integrere teknologien der den faktisk skaper verdi.