Norge satser stort på kunstig intelligens i 2026: gigantisk AI-datasenter i Tydal og milliarder til forskning

Norge tar i 2026 store steg for å posisjonere seg innen kunstig intelligens, både gjennom omfattende private investeringer og en tydelig statlig satsing. Landet ønsker å utnytte sine naturlige fortrinn, som rikelig tilgang på fornybar kraft og et høyt digitalt kompetansenivå, til å bygge opp en helt ny og fremtidsrettet industri.

Et av Europas største AI-datasentre

Et av de mest markante prosjektene finner sted i Tydal, hvor det bygges et datasenter som forventes å bli et av de aller største for kunstig intelligens i hele Europa. Anlegget representerer en betydelig satsing på infrastruktur og markerer et viktig steg i utviklingen av Norge som vertsnasjon for fremtidens KI-infrastruktur.

Avtalen bak prosjektet er svært omfattende i omfang. Kontraktsverdien er på rundt 4,7 milliarder amerikanske dollar, noe som tilsvarer omtrent 44,8 milliarder norske kroner. Avtalen har en varighet på 16 år, med mulighet for forlengelse opptil 24 år, noe som i så fall ville brakt den totale verdien opp mot 8 milliarder dollar.

Aktørene bak prosjektet

Bak den store utbyggingen står to sentrale aktører. Det dreier seg om selskapene Bitdeer Technologies Group og Volta Infrastructure, som sammen står for gjennomføringen av prosjektet. Selskapet Bitdeer har i tillegg inngått samarbeid med NTNU og Simula Research Laboratory for å bidra til utvikling av norsk kompetanse innen kunstig intelligens.

Teknologi og fornybar kraft

Datasenteret vil ha en betydelig regnekraft dedikert til kunstig intelligens, nærmere bestemt 121 megawatt, mens den totale effekten er på 133 megawatt. Et sentralt poeng er at hele anlegget skal drives av 100 prosent fornybar vannkraft, noe som gjør det til et av de mer miljøvennlige datasentrene av sitt slag i hele Europa.

På det teknologiske området tas det i bruk avansert utstyr fra ledende leverandører. Selve regneplattformen bygger på NVIDIAs såkalte Vera Rubin-plattform, mens den øvrige infrastrukturen leveres av Dell Technologies. Anlegget er planlagt med en energieffektivitet, målt i PUE, på rundt 1,1, noe som i bransjen regnes som svært god ytelse.

Arbeidsplasser og kompetanse

Utbyggingen forventes også å skape nye arbeidsplasser i regionen. I dag er det rundt 50 ansatte knyttet til anlegget, og det totale antallet forventes å øke til om lag 100 arbeidsplasser. Behovet for kompetanse spenner over flere ulike fagfelt, blant annet elektro, IT-drift, sikkerhet, industrirørlegging og sveising.

Prosjektet gjennomføres i flere byggefaser. Den første byggefasen er planlagt ferdigstilt ved utgangen av 2026, mens den andre fasen etter planen skal stå ferdig i første kvartal 2027. I tillegg finnes det konkrete planer om en fremtidig utvidelse på ytterligere 47 megawatt fordelt på nye datahaller.

Regjeringen satser på KI-forskning

Parallelt med de private investeringene har den norske regjeringen lansert sin egen storsatsing på kunstig intelligens. Gjennom initiativet KI Norge settes det av én milliard kroner over en periode på fem år til forskning på feltet. Det tilsvarer et årlig budsjett på omtrent 200 millioner kroner, med Kunnskapsdepartementet som ansvarlig avsender.

Forskningen skal favne bredt og se på konsekvensene av kunstig intelligens på en rekke ulike samfunnsområder. Blant temaene som skal utforskes er virkningene for økonomien, for personvernet, for undervisning, for kunst og kultur, samt for både næringslivet og offentlig sektor, noe som understreker teknologiens brede betydning.

Politiske stemmer

Satsingen har fått oppmerksomhet også på øverste politiske hold. Statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt at kunstig intelligens og maskinlæring kommer til å forandre samfunnet på måter man fremdeles ikke fullt ut forstår eller klarer å kontrollere, og understreket dermed alvoret i den pågående utviklingen.

Også ministeren Sandra Borch har kommet med tydelige signaler i saken. Hun har påpekt at Norge allerede er blant de mest digitaliserte landene i verden, men at landet likevel trenger mer forskning, mer innovasjon og mer kompetanse for å kunne henge med i den svært raske utviklingen på området.

Ulike reaksjoner

Reaksjonene på den statlige satsingen har vært delte. På den positive siden har blant andre UiO-rektor Svein Stølen og Nora-direktør Klas Pettersen uttrykt tydelig støtte til investeringen. De ser den som et viktig skritt i riktig retning for å styrke norsk forskning og kompetanse innen kunstig intelligens.

På den mer kritiske siden har blant annet Hans-Petter Nygård-Hansen ment at beløpet er utilstrekkelig dersom målet er å bli verdensledende. Han sammenlignet den norske satsingen med de årlige KI-budsjettene til store amerikanske teknologiselskaper, som er av en helt annen størrelsesorden. Debatten om nivået på satsingen fortsetter dermed.