Norge blir et knutepunkt for kunstig intelligens: Bitdeer signerer datasenteravtale i Tydal verdt 4,7 milliarder dollar

Norge er i ferd med å bli et av Europas viktigste knutepunkter for kunstig intelligens. Den 4. august inngikk teknologiselskapet Bitdeer en 16-årig leieavtale for et AI-datasenter ved sitt anlegg i Tydal. Avtalen har en kontraktsverdi på rundt 4,7 milliarder dollar over den opprinnelige perioden, og med en mulig forlengelse på åtte år kan totalverdien nå omtrent 8 milliarder dollar over 24 år.

Avtalen er inngått med Volta Tydal AS, et datterselskap av infrastrukturselskapet Volta, mens sluttkunden beskrives som et ledende AI-laboratorium. Dell Technologies står som teknologileverandør, og anlegget skal bygges rundt grafikkprosessorer fra Nvidia. Datasenteret får en kapasitet på 121 megawatt IT-last, understøttet av rundt 133 megawatt brutto.

For å sikre avtalen stiller motparten garantier i form av kredittbrev på rundt 1,3 milliarder dollar, arrangert av selskaper tilknyttet J.P. Morgan og en annen stor finansinstitusjon. Anlegget i Tydal er designet for å bli ett av Norges største og mest effektive AI-datasentre, med en energieffektivitet, målt som PUE, på omtrent 1,1 og drevet på hundre prosent fornybar energi.

Hvorfor Norge?

Grunnen til at slike gigantprosjekter havner nettopp i Norge, er en sjelden kombinasjon av naturgitte fordeler. Landet har rikelig tilgang på billig og fornybar vannkraft, et kjølig klima som gir naturlig kjøling av de varme serverne, et stabilt strømnett og god tilgang på egnede industritomter. Alt dette er avgjørende for strømkrevende AI-beregninger.

Bitdeer-avtalen er samtidig bare den ferskeste i en større bølge. I Nord-Norge bygges nå Stargate Norway, et samarbeid mellom Nscale, Aker og OpenAI. Prosjektet omtales som OpenAIs aller første datasenter i Europa, og ligger i Kvandal ved Narvik, valgt nettopp på grunn av tilgangen til vannkraft og eksisterende industriell infrastruktur.

Ambisjonene for Stargate Norway er store. Anlegget skal romme 100 000 Nvidia-brikker innen utgangen av 2026, med en første utbygging på 230 megawatt som kan utvides til 520 megawatt. Den innledende investeringen ligger på rundt 1 milliard dollar, strukturert som et femti-femti-samarbeid der partnerne skyter inn 250 millioner dollar hver i egenkapital.

Enorme mengder strøm

Baksiden av medaljen er det enorme strømforbruket. Hvert av disse anleggene sluker flere hundre megawatt, og selv om norsk vannkraft er rikelig, er den ikke uendelig. Den raske veksten reiser spørsmål om hvor mye kraft som skal settes av til datasentre, hvordan det påvirker strømprisene, og om det lokale nettet har nok kapasitet for både industri og husholdninger.

Samtidig jobbes det med å redusere fotavtrykket. Moderne AI-datasentre er svært effektive, og en PUE på rundt 1,1 betyr at nesten all strømmen går til selve beregningene og lite går tapt til kjøling. Stargate Norway planlegger dessuten et lukket kjølesystem der overskuddsvarmen fra brikkene skal gjenbrukes av lokale bedrifter med lavt karbonavtrykk.

Økonomisk representerer prosjektene enorme investeringer på flere milliarder dollar hver. De bringer med seg arbeidsplasser og infrastruktur, og de plasserer Norge sentralt i europeiske planer om såkalt suveren AI, altså evnen til å utvikle og drifte kunstig intelligens på egen jord uten å være avhengig av datasentre i USA eller Asia.

Hva nå?

Interessen fra utlandet henger tett sammen med et europeisk ønske om digital selvstendighet. Når selskaper som OpenAI, Nscale og Bitdeer velger Norge, er det ikke bare på grunn av grønn kraft, men også fordi kontinentet ønsker å bygge opp egen kapasitet for kunstig intelligens. Norge, med sin fornybare energi, er godt posisjonert til å ta en slik rolle.

Utviklingen kommer likevel ikke uten debatt. Den hurtige veksten i datasentre utfordrer spørsmål om fordeling av kraft mellom industri og innbyggere, om miljøavtrykket selv med fornybar energi, og om de økonomiske gevinstene faktisk blir værende lokalt der anleggene bygges. Det er avveininger norske myndigheter og lokalsamfunn nå må ta stilling til.

Fremover blir det avgjørende å følge byggetakten, der Bitdeer sikter mot oppstart av første fase innen utgangen av 2026, og Stargate skal ha sine brikker på plass i samme periode. Samtidig gjenstår det å se hvordan kraftdebatten utvikler seg, og om enda flere store aktører velger å legge sine AI-datasentre til Norge i årene som kommer.