Gigantkontrakt for norsk KI-datasenter i Tydal: opptil 76 milliarder kroner og et hemmelig amerikansk AI-laboratorium

Norge har lenge blitt trukket frem som et attraktivt land for datasentre, takket være rikelig med ren kraft og et kjølig klima. Nå får denne posisjonen et kraftig løft. Et datasenter i Tydal i Trøndelag har sikret en av de største teknologikontraktene i norsk historie, med en verdi som kan komme opp i svimlende høye beløp.

En avtale verdt milliarder

Kontrakten er formidabel i omfang. Grunnavtalen har en verdi på 4,7 milliarder dollar, tilsvarende rundt 38 milliarder kroner, og strekker seg over hele 16 år. Med en opsjon på ytterligere åtte år kan den samlede verdien nærme seg hele 76 milliarder kroner, noe som understreker hvilke enorme summer som nå er i sving i bransjen.

Fra bitcoin til kunstig intelligens

Anlegget det er snakk om er Tydal Data Center, som ligger i Trøndelag. Stedet har en interessant forhistorie, ettersom det tidligere ble brukt til utvinning av bitcoin. Nå gjennomgår senteret en forvandling og skal i stedet levere regnekraft til kunstig intelligens, en overgang som speiler den bredere dreiningen i hele teknologisektoren.

Et hemmelig amerikansk laboratorium

Hvem som faktisk skal bruke all denne regnekraften, er derimot innhyllet i mystikk. Kunden er beskrevet som et ledende amerikansk KI-laboratorium, men identiteten holdes hemmelig i tråd med avtalens vilkår. Denne hemmeligholdelsen understreker hvor strategisk viktig tilgangen på slik datakraft har blitt for de store aktørene i AI-kappløpet.

Et lag av tunge aktører

Bak prosjektet står en rekke tunge internasjonale navn. Eieren av datasenteret er Bitdeer, et selskap notert på børsen Nasdaq, mens Volta Infrastructure står for å utvikle og drifte selve KI-fabrikkene. Til sammen danner de kjernen i et prosjekt som trekker til seg noen av de mest kjente selskapene i teknologiverdenen.

Listen over samarbeidspartnere stopper ikke der. Nvidia leverer de ettertraktede grafikkbrikkene som driver moderne kunstig intelligens, mens Dell Technologies bidrar med teknologisk infrastruktur. På finansieringssiden finner vi finansgigantene JPMorgan og Goldman Sachs, noe som viser hvor stor interesse også kapitalmarkedene har for denne typen prosjekter.

Enorm regnekapasitet

Kapasiteten som bygges ut er betydelig. Anlegget skal levere 121 megawatt med KI-regnekapasitet, mens den totale effekten ligger på 133 megawatt. Samlet sett har senteret tilgang på hele 180 megawatt med elektrisk kraft, et forbruk som tydelig illustrerer hvor energikrevende moderne kunstig intelligens faktisk er blitt.

En del av kapasiteten er dessuten satt av til intern bruk. Rundt 47 megawatt er reservert for Bitdeer.ai, som er et søsterselskap. Dette viser at anlegget ikke bare skal betjene den hemmelige amerikanske kunden, men også inngår i en større satsing på kunstig intelligens fra selskapene som står bak hele prosjektet.

Trinnvis utbygging

Utbyggingen skjer i faser. Den første fasen er planlagt ferdigstilt mot slutten av 2026, mens den andre fasen er ventet i løpet av første kvartal 2027. En slik trinnvis tilnærming gjør det mulig å ta anlegget i bruk gradvis, samtidig som kapasiteten bygges videre ut i takt med den økende etterspørselen etter regnekraft.

Arbeidsplasser til regionen

For lokalsamfunnet i Tydal har prosjektet også en menneskelig side. I dag er det rundt 50 ansatte knyttet til anlegget, men dette tallet ventes å øke til om lag 100 arbeidsplasser når driften er fullt oppe. Selv om datasentre generelt ikke skaper svært mange jobber, betyr en slik vekst mye for en mindre kommune som Tydal.

Prosjektet føyer seg inn i en større trend der Norge tiltrekker seg stadig flere datasentre. Kombinasjonen av rimelig og fornybar kraft, sammen med et klima som gjør nedkjøling enklere, gjør landet godt egnet for denne typen energikrevende virksomhet. Tydal-avtalen er dermed et tydelig eksempel på et raskt voksende marked.

Alt i alt markerer gigantkontrakten i Tydal et viktig øyeblikk for norsk teknologibransje. Med enorme summer, verdensledende partnere og en hemmelig amerikansk kunde plasserer avtalen Norge midt i det globale kappløpet om kunstig intelligens. Spørsmålet fremover blir hvordan landet best kan utnytte denne posisjonen til langsiktig verdiskaping.